Organisering, oppgaver og oppsummert om tilstanden i fjorden

Denne siden gir deg en rask innføring i hva Oslofjordens Friluftsråd er

Hvem er Oslofjordens Friluftsråd (OF)?

OF er kommunenes felles verktøy for å fremme friluftslivet og en ren fjord, fra Halden til Larvik.

Oslofjordens Friluftsråd

• Sikrer og utvikler områder for friluftsliv

• Arbeider for en ren fjord

• Sprer kunnskap om natur og friluftsliv

• Bidrar til Skjærgårdstjenesten med sekretariattjeneste og økonomisk tilskudd

• Er vakthund for friluftslivet i planprosesser

• Har lokal kunnskap om hele fjorden

Organisasjon

OFs øverste organ er rådet. Rådet er OFs generalforsamling og velger blant annet styre og kontrollutvalg, og vedtar OFs retningslinjer. Medlemmene i rådet velges fra kommunene, fylkeskommunene samt de ulike brukerforeningene og organisasjonene som er medlem av OF. Rådet velges for en fireårsperiode, og møtes en gang i året.

Se hvem som sitter i Oslofjordens Friluftsråds styre, råd og valgkomité

Administrasjon

OF har en fast stab på 27 ansatte. I tillegg er det mange engasjerte med uteundervisning og som tilsynsvakter for kystledhytter og friområder. Kontoret er i Slemmestad i Asker, arbeidsfeltet er hele fjorden. Mange timer går med på forskjellige prosjekter i felt og til praktiske oppgaver.

Økonomisk fundament

Kontingentene fra kommunene utgjør OFs økonomiske ryggrad. I 2023 var kontingentsatsen for kommunene kr 5,17 pr. innbygger, i sum 8,4 millioner kroner. Fylkeskommunes bidrag utgjorde totalt 2,5 millioner kroner. Det betyr at for hver krone OF mottar i kontingent, skaffer OF nesten fire nye kroner i tillegg til disse. I 2022 tilførte OF nesten 39 millioner kroner til friluftslivet gjennom arbeidsinnsats og tilrettelegging.

For hver krone kommunene bidrar med skaffer OF fire nye til friluftsformål.

Rådsmedlemmenes rolle

OFs mål er at rådsmedlemmene er pådrivere for å få på plass tiltak for å redde fjorden og er en stemme for friluftslivet inn i kommune- og fylkestingsstyrene. Skal vi hindre at fjorden og adgangen til den forringes eller ødelegges, må vi samarbeide over kommunegrensene.

OF ønsker at rådsmedlemmene er bindeledd mellom OF og kommunen eller organisasjonen som står bak. Rådsmedlemmer vil motta informasjon om OFs arbeid, og inviteres til faglig oppdatering og befaring av viktige områder for friluftslivet rundt Oslofjorden. Som rådsmedlem kan man fremme saker for OFs årsmøte. OF ønsker aktive rådsmedlemmer som fronter friluftslivet lokalt. Det meste av informasjonen fra oss vil komme på e-post, så vi setter pris på å ha oppdatert kontaktinformasjon.

Rådets sammensetning

Fylkeskommuner : Vestfold, Buskerud, Østfold og Akershus oppnevner tre representanter hver.

Kommuner : Alle 22 kommuner med grense mot Oslofjorden er medlemmer av OF, i tillegg kommer Lørenskog (uten sjøtilknytning). Kommunene velger tre representanter hver, med unntak av Oslo som velger seks, (tre som kommune pluss tre som fylke) og Lørenskog en.

Foreninger og organisasjoner : En representant fra hver av de 34 foreningene/organisasjonene som er medlem av OF.

Alle kommuner med grense til Oslofjorden og fylkeskommunene Østfold, Akershus Buskerud og Vestfold er medlemmer i friluftsrådet. I tillegg er Lørenskog medlem (ett rådsmedlem).

Tjenester og arbeidsområder

• Høringspart og vakthund-rolle Hvert år går vi gjennom viktige plandokumenter og uttaler oss til planer som berører tilgjengelighet til strandsonen, friluftslivet og naturforholdene i og rundt fjorden. Rådet vedtar retningslinjene for uttalelsene.
• Kompetanse og samarbeid OF har opparbeidet bred kunnskap og kompetanse innen områder som marin forsøpling, stillehavsøsters og kyststier, og samarbeider bredt med mange. Gitt tilstanden i Oslofjorden, har OF tatt på seg en rolle for å skynde fram tiltak, både gjennom økt internkompetanse og samarbeid.
• Skjærgårdstjenesten OF er representert i alle områdestyrene til Skjærgårdstjenesten, bidrar med finansieringen og er sekretariat for tjenesten i Oslofjorden.
• Friområder / eiendommer / tilrettelegging OF har siden oppstarten vært med på å sikre, dvs. kjøpe opp eller inngå evigvarende avtaler for eiendommer, og gjøre områder tilgjengelige for alle, som friområder. De aller fleste av områdene som opp igjennom årene er sikret, tas hånd om av Skjærgårdstjenesten. På noen områder har OF fortsatt ansvar som grunneier og har driftsansvar. Vil du lære mer om OFs sikringshistorie kan vi anbefale artikkelen 90 år i fellesskapets tjeneste.
• Uteundervisning Uteundervisning er vår måte å nå barn og unge. OFs syn på uteundervisning er at det er mye mer enn bare en «tur», det er gjennomarbeidede undervisningsopplegg basert på skolens læreplaner. Her finner du en oversikt over kursene vi tilbyr.
• Kystled 70 hytter inngår i Kystled Oslofjorden. Tilbudet er populært, og i 2023 var det over 5600 bookede døgn og over 32000 gjestedøgn.

Fakta om Oslofjorden

Oslofjorden har store problemer. OF jobber for at tiltak kommer på plass så raskt som overhodet mulig. Derfor mener vi det er viktig for rådsmedlemmene også å være oppdatert på tilstanden i fjorden.

Befolkning

Befolkning i OFs medlemskommuner er i august 2023 på 1 751 822 mennesker. I Oslofjordens nedbørsfelt bor det over 2,5 millioner mennesker.

Befolkingen i OFs medlemskommuner vokser hvert år.

Oslofjorden i krise

Med en fjord på randen av kollaps er vår viktigste oppgave å bidra til å redde Oslofjorden. Vi gjør det gjennom å påvirke og spre kunnskap, alene og i samarbeid med andre. Som en start mener vi at tiltakene i tiltaksplanen som ble lagt fram for regjeringen i 2022 må gjennomføres så raskt som mulig.

Flere steder vokser «lurv», her på sagtang, og vil etter hvert ta livet av algearter som vokser saktere. Grunnen til at lurv etablerer seg er at det er for mye næringssalter som nitrogen og fosfor i fjorden.

Hvorfor sliter fjorden vår?

Globalt sett er havet under sterkt press. Faktorer som bidrar til det, er blant annet overgjødsling, kjemikalier, stigende temperatur, forsuring og overfiske. Dette er faktorer som også gjelder for Oslofjorden. Og det er vi, altså befolkingen langs fjorden, som er skyld i problemene. Det er derfor vi som er ansvarlige for vår lille del av havet. Siden 1990 har befolkningen rundt fjorden nesten doblet seg. Det har ført til et betydelig press på naturen i og rundt fjorden. Forskningen er klar på at én nøkkelfaktor har bidratt mest: Nitrogen. Det havner i fjorden fra avløp og fra landbruk over hele Østlandet. I nedbørsfeltet til Oslofjorden, som omfatter omtrent hele Østlandet, er det over 400 kommunale og interkommunale renseanlegg. Bare seks av anleggene fjerner nitrogen fra avløpsvannet. Tre av dem – VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo – ligger i Indre Oslofjord, altså nord for Drøbak. Tre andre – Nedre Romerike, Gardermoen og Lillehammer – ligger langs vassdragene som ender opp i fjorden.

Nedbørsfelt

Vassdragene over nesten hele Østlandet drenerer til Oslofjorden. Drar du i snora på Røros havner både vann og næringssalter i Oslofjorden. Det betyr at tilførselsområdet for bl.a. nitrogen (jordbruk og avløp), fosfor og ulike partikler til fjorden, omfatter 118 kommuner. Disse kommunene rapporterer til Miljødirektoratet om hvordan de følger opp tiltakene i tiltaksplanen.

Regner det på Røros ender vannet opp i Oslofjorden. Det er flere hundre avløpsanlegg på Østlandet som ikke renser for nitrogen.

Rødt punkt = Avløpsanlegg med utslipp til Oslofjorden (uten nitrogenrensing)

Grønt punkt = Avløpsanlegg med utslipp til Oslofjorden (med nitrogenrensing)

Rød linje = Nedbørsfelt for Oslofjorden

Gule felt = Jordbruksområder

Blå linjer = Større elver

• Overgjødsling: Avløp og jordbruk er hovedkildene til nitrogenutslipp til Oslofjorden. Resultatet blir overgjødsling. Nitrogen bidrar til at hurtigvoksende alger utkonkurrerer arter som f. eks. ålegress og sukkertare. Disse artene utgjør oppvekstområder for fisk og marine arter.

Forurensing fra landbruk, avløp og industri, med for stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen og fosfor samt ulike miljøgifter. Kildene for nitrogen fra Glomma er: 43 prosent avrenning fra jordbruk, 34 prosent kommer fra avløp, resterende 14 prosent er bakgrunnsavrenning

• Overfiske: Det har i lang tid pågått overfiske i Oslofjorden. Bunntråling er i tillegg ødeleggende for bunnhabitat.

• Temperaturstiging: Vannet i Skagerrak har blitt over en grad varmere siden 1980-tallet

• Areal: Bit for bit har strandsonen blitt transformert fra en naturlig randsone, til å være dominert av menneskeskapte strukturer. Oslofjorden er et av de mest artsrike områdene vi har. Det som skjer av byggeaktiviteter her har stor betydning for både økologi og økosystemet og selvfølgelig for tilgjengelighet og muligheten for å bruke strandsonen til friluftsliv.

• Mørkere vann: Elver som renner ut i fjorden har blitt brunere med forhøyet nivå av næringssalter, partikler og organisk materiale. Formørkningen av havet gjør at lyset ikke når de samme dypene som tidligere, og plantene i sjøen får et mindre vekstområde.

• Nøkkelarter forsvinner: Oslofjorden som økosystem er komplekst, og faktorer kan virke sammen. Overfiske kan gi samme effekter som, og forsterke, effekter av overgjødsling. Endret balanse i næringskjedene kan gi regimeskifter (som skifte fra tareskog til trådalgebunn) og fiske- og fugledød (pga. rekrutteringssvikt/matmangel). Klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker både arters utbredelse, deres miljøforhold og deres samspill.

Hva bør gjøres?

Det kommer til å bli dyrt, men skal vi lykkes med å redde Oslofjorden, må vi i løpet av de neste årene blant annet ha sørget for at:

• Samtlige renseanlegg rundt fjorden renser bort minst 85 prosent nitrogen og 95 prosent fosfor , samt at det blir satt offensive grenser for partikkelutslipp fra renseanlegg.
• Det er innført effektive tiltak mot utslipp av nitrogen, fosfor og partikler fra landbruk, byer og tettbebyggelse i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden.
• Landbruk, kommuner og andre følger regler om bevaring av kantsoner langs vann og vassdrag i hele nedbørsfeltet.
• Aktiviteter som hemmer eller forstyrrer livet i fjorden, eller fjordens evne til selvfornying, stoppes . Dette gjelder for eksempel dumping av masser, fjerning av skjær og grunner, utfylling av grunnområder og mudring.
• Minst 30 prosent av fjorden har fått et tilstrekkelig helhetlig marint vern og at det er etablert trålfrie soner .
• Byggeforbudet i 100-metersbeltet håndheves strengt, herunder innstramming av en utbredt dispensasjonspraksis som er i strid med plan- og bygningslovens intensjon.
• Ulovlige byggetiltak og stengsler i strandsonen blir strengt fulgt opp av kommunene.

Årsrapport 2022

Årsrapporten er utformet som et magasin. Du kan lese og laste den ned her